Øvre Stabekk (Ringstabekk) og Husstellskolen

Øvre Stabekk (Ringstabekk) hadde opprinnelig Gårdsnr. 17.

Man mener det har vært en opprinnelig Stabekkgård i jernalderen (500 fvt.−1050 evt.) som rådet over store deler av Østre Bærum. I dag er det flere Stabekkgårder: Østre Stabekk, Skallum,
Øvre Stabekk (Ringstabekk) og Store Stabekk. Den sistnevnte er trolig den eldste.
Man er ikke sikker på hva opprinnelsen til navnet Stabekk kan være. Forstavelsen Sta kan komme av stadr som kan bety stansing, eller av staf som kan bety rett. Det er derfor foreslått at navnet kommer av at gården lå ved en bekk som renner langsomt, eller en bekk som renner med rett løp. I nærheten av Store Stabekk gikk det tidligere en bekk.

Det er funnet en steinøks, en skafthulløks (øks der det er slipt hull i steinen som skaftet ble tredd gjennom) og en pilspiss av flintstein på området.

Øvre Stabekk hørte til Hovedøya kloster før reformasjonen på 1500 tallet. Etter reformasjonen ble gården krongods. Senere ble Øvre Stabekk, sammen med Store Stabekk og Østre Stabekk, en del av Nils Tollers store jordgods rundt Christiania.

Det var mange eierskifter utover på 1600- og 1700-tallet. Blant eierne var en rådstueskriver (som skrev protokoll fra rådstueretten) og en sorenskriver. Øvre Stabekk ble lenge kalt
Skriver-Stabekk.

Gården hadde kalkovn sammen med Østre Stabekk. Ovnen lå ved sjøen, øst for dagens
Strand restaurant i Holtekilen, og leverte kalk til Akershus festning i perioden 1601−1602 og i 1661. Kalken ble fraktet på skuter eller over fjordisen, antakelig etter slepa over Fornebu og Bygdøy. Se også Mer om kalkbrenning (kart nederst på siden).

En meget velstående kjøpmannssønn fra Christiania, Jens Ring, kjøpte Øvre Stabekk gård i 1839, derav navnet Ringstabekk.
I 1851 oppførte Jens Ring hovedbygningen, som ble kalt Slottet, i rød teglstein. Arkitekt for den engelskinspirerte nygotiske bygningen var Heinrich Ernst Schirmer. Han var den første her i landet som brukte upusset murstein som arkitektonisk virkemiddel. Han har også tegnet Botsfengslet og Gaustad sykehus i Oslo . Slottet ble fredet i 2003.

Hagen er utformet i engelsk landskapsstil av viktoriansk type. Noe er bevart syd for Slottet. Det var tidligere en liten dam bak huset, men denne ble fylt igjen etter en drukningsulykke.
Det ble plantet en flott lindeallé langs Ringstabekkveien og sideveien opp til Slottet (se bildene ovenfor). En bjerkeallé ble plantet langs Gamle Ringeriksvei fra Stabekkstua og nedover til innkjøringen til Skallum. Den finnes ikke lenger.

Året før Slottet ble oppført, i 1850, kjøpte Jens Ring gården Skallum.

Jens Ring var gift med Barbra Ring, datter av prestekonen Hanna Winsnes, som er en kjent kokebokforfatter. Deres sønnedatter, barnebokforfatterinnen Barbra Ring, har i noen av sine bøker gjengitt barndomserindringer fra Ringstabekk.

På Øvre Stabekk ble det ført et "herregårdsliv". Mange kjente personer vanket her, blant andre forfatterne Johan Welhaven og Bernhard Herre. Dette kostet penger, og det fortelles at det ikke alltid var så lett å få utbetalt det man hadde til gode av herren på Ringstabekk. I 1874 klarte ikke Jens Ring å drive gården lenger, og en nevø, major Schrumpf, overtok. Jens Ring døde samme år. "Herregårdslivet" kan man lese om i Barbra Rings bøker.

I 1895 ble Slottet, med 60 dekar park og hage, utskilt som egen eiendom og solgt til Jenny Sandberg, tidligere gift med Bjørn Bjørnson. Bjørn Bjørnson var skuespiller og sønn av dikteren Bjørnstjerne Bjørnson. Resten av Ringstabekk ble kjøpt av grosserer H. F. Neslein som utparsellerte det meste av gården, kalt Nesleinskogen, til boligtomter. Neslein het opprinnelig Nielsen, men syntes dette var et kjedelig navn og valgte å stave det bakvendt.

Jenny Sandberg drev en tid pensjonat på gården og i Stabekkstua (Ringstabekkveien 138). Maleren Gerhard Munthe, gift med Jenny Sandbergs datter Sigrun, hadde en tid atelier på gården. Deres datter, Sigrun, bodde sammen med ektemannen Gerhard Munthe (maler, tegner og tekstilkunstner) på Ringstabekk i årene 1895−1899. Sigrun vevde i disse årene flere av mannens malerier. Senere giftet Sigrun seg med Fridtjof Nansen, som hun hadde hatt et forhold til, enda mens Fritjof Nansens kone, Eva, levde.
Jenny Sandberg eide Bjørnegård ved Sandvika 1892−1895. Det var på hennes pensjonat på Bjørnegård at Claude Monet bodde da han var på Norgesbesøk i 1895 og malte mange motiver fra Sandvikaområdet.

Redaktør Olav Thommessen i Verdens Gang (og senere i Tidens Tegn) var eier av Øvre Stabekk rundt 1905. I hans eiertid var mange kjente kunstnere, vitenskapsmenn og politikere gjester i Slottet på Ringstabekk. Her vanket blant andre Bjørnstjerne Bjørnson og Fridtjof Nansen. Det ble etter hvert tungvint for Thommessen å bo ute på landet, og i 1909 solgte han Ringstabekk til staten som trengte et sted til sin husstellskole (se nedenfor). Thommessen kjøpte Evje i 1908.

I nyere tid har Slottet blant annet blitt brukt som kulisse i filmene om Olsenbanden jr.

Familien Ring satte sitt preg på nærområdet. Her finner vi gatene Jens Rings vei, Barbra Rings vei, Ringkroken, Ringstabekkveien og Ringsveien. Man finner også Peiks vei og Fjellmusveien som er navn fra forfatterinnen Barbra Rings bøker.
Gaten Festningsveien har fått sitt navn fordi Carl Ring, Jens Rings bror, fikk bygget en festning her. Festningen var nesten to meter høy og inneholdt flere rom, men den ble kun brukt til lek og var lenge et samlested for ungdommen.

Plasser under Ringstabekk

Tjernsrud
Se egen omtale

Bækkestuen (Bekken, Bekkestua)
Se egen omtale

Furulund.
Se egen omtale

Husstellskolen
Statens Lærerindeskole i husstell ble opprettet på initiativ fra Norske Kvinners Nasjonalråd i 1909, etter at staten hadde kjøpt Øvre Stabekk. Kvinnesaksforkjempere som Betzy Kjelsberg, Katti Anker Møller og Helga Helgesen sto sentralt ved opprettelsen.
Skolen var en internatskole inntil 1993. Undervisningen foregikk i perioden 1909–1924 hovedsakelig i gårdens hovedbygning, Slottet. Ny hovedbygning (nå Ringhøyden) ble innviet i 1924. Denne var tegnet av arkitekt Ivar Næss.

Skolen drev også et lite gårdsbruk, Bondebruket, med blant annet høns, gjess, ender, kalkuner og bier. Se bilde. Dette lå omtrent der den nye Stabekk skole ligger i dag.
Det var også et spedbarnhjem knyttet til skolen, der elevene fikk praktisk undervisning i barnestell. Først lå dette i en gammel villa, Villa Granhøj, men ble i 1954 flyttet til en ny bygning, som lå der lekeplassen til nye Stabekk skole ligger i dag.

Skolen har hatt følgende navn: Statens Lærerindeskole i husstell (1909–1959), Statens lærerskole i husstell, Stabekk (1959–1980) og Stabekk husstellærerhøgskole (1980–1985). Skolen ble slått sammen med Statens skole for husøkonomer og Statens skole for kostholdsøkonomer i 1985 og endret da navn til Stabekk høgskole.

De første årene var utdanningen ettårig og halvårig. I perioden 1926–1976 var utdanningen toårig. Da skolen ble pedagogisk høyskole i 1976, ble husstellærerutdanningen treårig og utdanningen for husøkonomer og kostholdsøkonomer toårig. Seksårig hovedfagsstudium i ernæring, helse- og miljøfag ble innført fra 1986.

Ved høgskolereformen i 1994 ble Stabekk høgskole og Statens yrkespedagogiske høgskole slått sammen og ble avdeling for yrkespedagogikk ved Høgskolen i Akershus (HiAk). Skolen flyttet i 2003 til Lillestrøm der det har vært utdanning på bachelornivå i husøkonomi/serviceledelse og kostøkonomi, foruten yrkesfaglærerutdanning. Der har det også vært mastergradstudier i ernæring, helse- og miljøfag og yrkespedagogikk samt diverse videreutdanninger.

Første året, i 1909, var det 94 søkere. 66 fylte kravene og ble bedt om å møte på skolen til ny opptaksprøve. Bare 16 ble tatt opp. Opptakskravene var strenge. Det fortelles at det ikke var noen fordel å ha utseende som tydet på at man ble gift! Søkere fra de tre nordligste fylkene kunne bli tatt opp direkte hvis de hadde gode attester. Da slapp de en lang reise. Men da forpliktet de seg til å arbeide i hjemfylket i minst to år etter endt utdannelse.

Det var de få heldige som kom inn på skolen. Mange så på skolen som en eliteskole. Dette er behandlet nærmere i artikkelen:
Danielsen, Kirsten. (2020). Eliteskolen i husstell. Årbok for Asker og Bærum historielag
nr. 59. Kan lånes på bibliotekene i Bærum.

Kullet fra 1941–1942 skrev felles dagbok i 60 år etter at de gikk ut fra Lærerinneskolen på Stabekk. Dette har det vært laget TV-program om (khrono.no).

Øvre Stabekk under andre verdenskrig (1940–1945): Se egen omtale.

Øvre Stabekk i senere år
Eiendommen på Stabekk ble solgt til selskapet Optimo i 2004. Entra Eiendom tok kontroll over selskapet og eiendommen i 2006. Slottet har vært drevet som selskapslokaler av Annerledes Brød og Sirkus i mange år, etter at det gjennomgikk en stor rehabilitering i 2006.
fra 2018 sto Slottet tomt.
I 2023 var det Samhällsbygnadsbolaget (SSB) i Norden som eide Ringstabekk AS som igjen eide bygningene på Ringhøyden. I 2023 forelå det planer om å leie ut selskapslokaler på Slottet. Det skulle gjøres få forandringer i de gamle rommene, og serviset fra Porsgrunn porselen, som husstellelevene brukte, skulle benyttes av nye gjester.

Eiendommen for øvrig er gjennom kommunal reguleringsplan sikret mot utbygging. Utearealene er åpne for allmennheten.

Husstellskolens hovedbygning fra 1924 ble ombygget, og fra 2014 kunne man begynne å flytte inn i 49 moderne leiligheter for personer over 64 år. Navnet er Sameiet Ringhøyden. Videre ble nytt seniorsenter, Ringhøyden seniorsenter, etablert i bygningen. Seniorsenteret lå tidligere på Bekkestua i Bærumsveien 222.
Det er næringsvirksomhet i bygningen, og kommunen har leid lokaler for sine eldreorienterte virksomheter her.

Øvre Stabekk Gård er nå en fellesbetegnelse på Ringhøyden, og boligene i hagen: Slottet, Slottshagen Vest og Slottshagen Øst. Slottshagen Vest og Slottshagen Øst er de nye boligblokkene på hver side av Ringhøyden.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum

Mer om Boliger og arkitektur: Se Rik på historie s. 90 og s.112.

Mer om Parker og hager: Se Rik på historie s. 104.

Kilder:

Sars, Michael og Nordheim, Reidar. (1974). Stabekk, en historikk. Vestre Stabekk vel

Lokalhistoriewiki (Om Ringstabekk)

Lokalhistoriewiki (Om Statens husstellærerhøyskole)

Wikipedia (Om Ringstabekk)

Wikipedia (Om Statens husstellærerhøyskole)

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet

Kulturminnesøk